Er Steinar Nilsen vår mann?

Steinar Nilsen har vært trener i snart ett år. Jobben hans har ikke blitt slik han eller vi hadde håpet på. Resultatmessig har Brann riktignok gjort noen små skritt fremover, men samtidig har underholdningsverdien dalt kraftig. Spesielt på bortebane har det vært en pine å se Brann.

I disse tider da man med den største selvfølgelighet kan zappe mellom spansk, engelsk og norsk liga, har Branns prestasjoner blitt spesielt avslørende. En ettermiddag så jeg Arsenal spille forførende angrepsfotball, før jeg skiftet til Tromsø – Brann. Det var som å bli dradd fra en trestjerners restaurant til et enkelt måltid på Egon.

Det er vel og bra med en taktikk som sier kompakt forsvar og baller i lengderetningen, men vi må da kunne forvente at Brann klarer å holde ballen i mer enn to trekk, og at det er stor bevegelse rundt ballfører. Brann har opptrådt statisk og forutsigbart, og har gang på gang blitt reddet av enkeltmannsprestasjonene til Erik Huseklepp.

Brann er en storklubb med et kravstort publikum. Steinar Nilsen kan ikke forme Brann slik han formet Tromsø. Vi forventer mer enn det. Brann skal ikke bare ta poeng, de skal også begeistre.

Men Steinar Nilsen har ikke hatt noen enkel jobb. Da han kom hit møtte han spillere som manglet det mest elementære, et godt treningsgrunnlag. Han møtte stappmette spillere med høy lønn og dårlig kondisjon.

Så fikk han vite at det knapt var midler til spillerkjøp, han måtte klare seg med de spillerne han hadde, han fikk ingen mulighet til å sette sitt eget stempel på stallen. Nilsen overtok en litt tafatt gjeng som hadde gått på den ene skuffelse etter den andre i 2008.

I tillegg har ikke samarbeidet mellom Nilsen og Bruun-Hanssen vært uproblematisk.

Likevel, alt tatt i betraktning, jeg hadde håpet på mer. Les også denne bloggen om Nilsen.

[poll id=»3″]