Ekte lidenskap har et navn. Det står så på Branns hjemmesider. Jeg har alltid ment at det har vært et genialt slagord. Det oppsummerer hele klubben, supporterne – ja, hele byen – i en liten setning. Engasjementet rundt Sportsklubben Brann har alltid vært stor. Alle mener noe om Brann, eller kanskje jeg burde si: alle mente noe om Brann. Det har nemlig skjedd noe dette året, engasjementet rundt klubben er dalende.

Selv bergensavisene ser ikke ut til å bry seg om klubben like sterkt. Før gikk det ikke en dag uten at en side eller to handlet om Brann. Nå kan det gå dager mellom hver gang Brann er nevnt.

I årene 2004-2008 var det en hard kamp om å skaffe seg partoutkort. Det er det ikke lenger. I dag sliter Brann med å fylle opp alle setene, og tilbyr rabatter og skjerf (fra sitt enorme overskuddslager av effekter) for å lokke publikum til Brann Stadion. Om de lykkes gjenstår å se.

De som har partoutkort er heller ikke like trofaste som det de var. De lar gjerne setet sitt stå tomt når det er kamp, og prioriterer hytte og familieliv fremfor middelmådige kamper på Brann Stadion.

Og da er vi kanskje med kjernen rundt dagens tema: Brann har under Steinar Nilsens vinger blitt et middelmådig produkt, et kjedelig fotballag. Jeg har sett alle de 2700 spilleminuttene Brann spilte i årets serie, og jeg må dessverre konstatere at det har vært langt mellom godbitene. På bortebane har Brann fungert best som sovemedisin. Uten Huseklepp hadde vi vært omtrent like spennende som årets utgave av Viking.

Nilsen gikk i år fri. Kritikken mot ham har vært minimal. Alle vet at det var hans første år og har gitt ham den arbeidsroen han fortjente. Men hvordan blir det til neste år? Hvordan reagerer presse, supportere – og ikke minst spillerne – hvis spillet ikke bedrer seg, hvis ikke avstanden til Rosenborg kortes ned og resultatene bedrer seg? Hva spillerne mener er for øvrig spesielt interessant. Jeg tror ikke det er alle i Brann-stallen som er like fornøyd med tingens tilstand.

Heller ikke byens rike er like engasjert som det de var for få år siden. Trond Mohn støtter like gjerne Tromsø som Brann, mens Hardball vegrer seg for å investere i en klubb som ikke har god nok budsjettkontroll.

For all del, det skal bare en liten gnist til før det brenner i byen igjen. Det skal så lite til før engasjementet blusser opp igjen Men jeg ser ikke helt hva det skal være? Jeg tviler på at Steinar Nilsen forandrer fotballfilosofien sin sånn over natten. Jeg tror ikke at det er nye storspillere på vei til klubben, og jeg ser helle ikke for meg at Moen, Solli, Bakke eller Nielsen plutselig skal slå ut i full blomst igjen, samtidig.