Når en klubb ikke presterer i forhold til forventningene, er det høyst normalt at presset på treneren øker. I de aller fleste tilfeller krever da supportere, og kanskje lokalpresse, hans avgang. Som regel blir de hørt. Bare spør Uwe Rösler eller Ivar Morten Nordmark. Trenerjobben er ingen trygg arbeidsplass. Det vet alle, derfor blir det vanligvis ingen store etterspill ved en kontraktsoppsigelse. Ivar Hoff kjørte riktignok advokat Tor Erling Staff på Brann-styret i 1979, og Kent Bergesen stilte på en Lyn-trening selv om hans dager var talte. Dette er imidlertid unntakene. En solid etterlønn gjør at den oppsagte treneren aksepterer sin skjebne. Bare spør Tom Nordli eller Mons Ivar Mjelde.

Brann er en slik klubb som ikke presterer i forhold til forventningene. Helt siden de tok gullet i 2007 har det vært slik. Derfor måtte Mjelde gå i 2008. Resultatene var ikke så mye å skryte av i 2009 heller, men da var Steinar Nilsen ny i jobben og ble, som seg hør og bør, fredet. I stedet var det mange supportere som krevde sportsdirektørens avgang. En syndebukk er bra å ha, så da Roald Bruun-Hanssen solgte Thorstein Helstad og uten å ha skaffet en erstatter, var hans skjebne forseglet.

I år ser det ut til at det sportslige apparatet er fredet. Mange forstår at det er lite de kan utrette når klubben går på et gigantisk underskudd samtidig som forholdet til Hardball har fryst til is. Dermed er årets krav flyttet enda et hakk opp. I år er det verken Nilsen eller Bruun-Hanssen som må gå, men styret.

Det skal være sagt at noen mener at alle må gå. ”La oss beholde Huseklepp og kvitte oss med resten av klubben.”

Det kritiske søkelyset som mange supportere nå setter på Brann-styret henger nøye sammen med Bjarne Bergs innlegg på Branns årsmøte da han krevde styrets avgang. For å sette makt bak kravet lokket han samtidig med 30-40 millioner kroner til den skrapte klubbkassen.

Hvem er det egentlig som bør trekke seg?

Alternativ 1, Steinar Nilsen: I sin første sesong som Brann-trener var Brann aldri involvert i medaljekampen. Endte til slutt hele 25 poeng bak Rosenborg (som de bare var seks poeng bak i 2008 og tretten poeng foran i 2007). Brann spilte dette året, spesielt på bortebane, lite publikumsvennlige kamper. Kjedelig fotball og lite poeng skapte ikke det store engasjementet. I år er det foreløpig ingenting som fungerer. Men Steinar Nilsen kan unnskyldes så det holder. Når klubben for eksempel ikke har råd til å handle inn nye forsvarsspillere, kan man heller ikke forvente forsvarsspill en toppklubb verdig. Hadde en annen trener fått bedre resultater med det samme mannskapet?

Alternativ 2, Roald Bruun-Hanssen: Ansvarlig for kjøpet av Demba, salget av Helstad og illusjonen Odion Jude Ighalo. Det hefter fortsatt ved ham. Bruun-Hanssen er også ansvarlig for at stallen er urytmisk sammensatt. Svidde av ti millioner på røde Austin og hentet Erik Mjelde hjem, men ellers så står han ikke bak noen geniale signeringer eller unike talenter, type Anders Lindegaard (Aalesund), Marcus Pedersen (Strømsgodset) Simen Brenne (Odd), Vadim Demidov (Rosenborg), Harmeet Singh (Vålerenga) Christer Kleiven og Christian Bolaños (Start), Vegard Forren og El-Hadji Makhtar Thioune (Molde), Pontus Farnerud og Henning Hauger (Stabæk). Men i likhet med Steinar Nilsen kan han unnskyldes. I tillegg til å forholde seg til klubbens store underskudd, har han hatt svært kompliserte arbeidsforhold der han har måttet løpe i skytteltrafikk mellom klubbledelsen og investorene. Fikk noen nye grå hår da Hardball sa ja til Kalvenes, mens klubben sa nei.

Alternativ 3, Styret: Hans Brandtun virker på alle mulige måter som en klok, reflektert og arbeidsom kar. Men som styreleder sitter han med det øverste ansvaret for klubben, og jeg antar at det er derfor at Bjarne Berg vil ha ham vekk (i 2008 krevde Berg at daværende styreleder Magne Revheim skulle trekke seg). Styret har ikke vist handlekraft etter at budsjettet gikk med 24,9 millioner kroner i minus. Slik jeg har oppfattet Bjarne Berg er det først og fremt Bjørn Dahl og hans folk, han vil til livs (» Men vi kan ikke legge skylden langt nedover i organisasjonen her. Når du som journalist, for eksempel, gjør en feil, er det sjefredaktøren i avisen som må ta støyten. Hun er ansvarlig. Slik er det i Brann, også. Har Dahl ansvaret, burde styret plassert ansvaret hos ham. Det har ikke styret gjort, og da må styret selv ta ansvaret.» Les mer her.) De er Dahl og co. som har styrt klubben fra overskudd og gull til underskudd og sportslig krise. På den andre siden er det Bjørn Dahl og hans folk som styrte klubben fra underskudd og sportslig krise i 2002 til overskudd og gull i 2007.

Alternativ 4, alle blir: Nøkkelen til suksessen Brann opplevde for noen år siden ble forklart med begrepet kontinuitet. Trener og administrasjon fikk ro i flere år til å skape et vinnelag. Da Brann lå på sisteplass på tabellen sommeren 2003 ble Mons Ivar Mjelde fredet. Bør Brann benytte seg av den samme oppskriften igjen?

 Hva mener du? Hva skal klubben gjøre?