Dermed var det slutt på Branns rekke av kamper uten nederlag. På Sør Arena falt Brann-laget tilbake til gamle synder, de syndene som vi ble kjent i vår, da Brann slapp motstanderne inn i kampene ved første og beste anledning. Start hadde ikke skapt noe som helst da Brann serverte dem to gode muligheter. De benyttet sørlendingene seg selvfølgelig av.

Å, det er så frustrerende å se på. Når skal Brann-guttene forstå at de ikke vinner fotballkamper uten å yte hundre prosent, uten å vinne duellene, uten å skape målsjanser? Branns første reelle mulighet kom i det 69. minutt, etter at Bolaños forlengst hadde avgjort kampen. At det måtte et billig straffe til for at Brann skulle klare å putte, forteller i grunnen det meste.

Det er så mange spørsmål og så mange opplagte svar som man blir sittende igjen med etter en slik kamp: Hvor ofte sentrer Guastavino til en medspiller? Hvor ofte slår Hassan El Fakiri ballen fremover på banen? Hvor ofte treffer Sævarsson med innleggene sine?

Hvis ikke Brann yter full innsats, reduseres Brann til en dumpekandidat. Spillemateriellet som Skarsfjord har til disposisjon, er nemlig ikke all verden. Selv om de fleste av dem glimter til i ny og ne, så er det bare til å innse at Bakke ikke er noen målfarlig spiss, at Erik Mjelde ikke er noen god defensiv midtbanespiller, og at El Fakiri ikke er noen landslagsaktuell venstreback.

Hvor blir det av Fredrik Haugen? Det er nå vi trenger ham.

Heldigvis klarte Molde og Hønefoss bare uavgjort i sine respektive kamper. Det betyr at Brann fortsatt er to poeng foran den utsatte fjortende plassen.

Men hvis ikke Brann hever seg i de neste kampene, kan Brann fort bli det Fredrikstad ble ifjor, laget som var for gode til å rykke ned, men som rykket ned likevel.