En ensom mann.

Litt ryggrad har Brann-ledelsen vist i det siste. De har avvist tilbud på to av våre viktigste spillere, Jan Gunnar Solli og Eirik Bakke, og de har klart å holde på en frustrert Guastavino. Det er for øvrig merkelig at Brann ikke har lagt forholdene bedre til rette for den unge uruguayaneren. Har de ikke lært av historien? Guastavino er ikke den første utlendingen som mistrives i Brann. Ensomhet og språklig isolasjon ser ut til å være en gjenganger når spillere fra ikke-europeiske land spiller for Brann. Enten så mistrives spilleren, eller så mistrives samboeren. Det sosiale livet deres har ikke akkurat vært noen fest. Vi husker for eksempel Toni Nhlekos kone som ikke orket mer og flyttet tilbake til Sør-Afrika. Alonso Solis og hans kone fant seg heller ikke til rette i Bergen og kom aldri tilbake igjen etter en ferie i Costa Rica. Robbie Winters og hans kone ønsket å forlate Brann i 2004 på grunn av lignende problemer. Arnaud Monkom slet også med å finne seg til rette i byen vår.

Nå er stallen forsterket med to unge brasilianere. Jeg håper Brann har et gjennomtenkt opplegg for dem.

Bakke, Solli og Guastavino hever fortsatt lønnen sin i Brann, og dermed kan Rune Skarsfjord stille med nesten alle sine antatt beste spillere på lørdag. Det trengs. Strømsgodset er nemlig i en fryktinngytende form. Hvis vi ser bort i fra Rosenborg, er Strømsgodset det laget i eliteserien som gjør det skarpest denne sommeren. På de seks siste kampene har de bare tapt én eneste gang. De har klatret opp til en høyst respektabel femteplass på tabellen. På Marienlyst Stadion er det spesielt gode, og det er nettopp der, på deres eget kunstgress, at oppgjøret mellom Strømsgodset og Brann skal spilles. Det lover ikke godt for oss som heier på Brann. Det er der de har hentet 24 av sine 32 poeng.

Etter at Steinar Nilsen ble sparket skjerpet Brann seg betydelig. De spilte seks kamper på rad uten å tape. Vi begynte å glemme vonde tanker om nedrykk. Men så kom tapet mot Start, og dermed var det rett tilbake igjen til bunnstrid og neglebiting. At Brann tapte mot Start var det isolert sett ikke noen stor dramatikk over. Det var måten det skjedde på som gjorde meg urolig (og deprimert og forbannet). De skapte knapt nok en målsjanse (før kampen i realiteten var over), og, som tidligere i vår, ble de kontret i stykker ved første og beste anledning.

Nå er jeg uhyre spent på hvilken side vi får se av Brann. Blir det det disiplinerte bortelaget vi så mot Kongsvinger og Sandefjord, eller blir det den tafatte gjengen vi så mot Start? Jeg frykter det siste. Jeg ser det for meg hvordan unge og sultne drammensere kjører over et stillestående Brann-lag.

Si at jeg tar feil.