Roald Bruun-Hanssen, nå også som daglig leder.
Håpet mitt var at Brann skulle velge en daglig leder som ikke var nært tilknyttet Brann. Jeg ønsket en leder som kunne komme inn i klubben og se på organisasjonen med nye øyne, en leder som ikke kjente til gamle stridigheter og fraksjoner. En mann (eller en dame) som stilte harde krav til de ansatte, som så på klubben med et helt nytt perspektiv, som skapte ny entusiasme i klubben og blant byens supportere. Slik ble det ikke. Så lenge det ikke var noen store kanoner tilgjengelige til daglig leder stillingen, valgte Brann i stedet den trygge løsningen, de valgte en av sine egne. Selv om det er delte meninger både i styret, i administrasjon, blant samarbeidspartnere og supportere.
Til dels henger det også sammen med Trond Mohn, og til dels henger det nok sammen med at Roald Bruun-Hanssen er en ”billig mann”. Han står allerede stod på lønningslisten.
Da Roald Bruun-Hanssen kom til klubben i 2007 tok Brann gull, men siden har det meste gått på tverke for byens stolthet. Derfor er det vel ingen som kan påstå at den tidligere Åsane-treneren lyktes spesielt godt som sportssjef i Brann. Til slutt ble han da også sparket, riktignok oppover, men sparket ble han. Han fikk en stund jobben som operativ leder, mens Steinar Nilsen ble gjort til enehersker på det sportslige området. Det var Moldestad som fjernet RBH fra den sportslige stillingen. Han ga Steinar Nilsen all makt og fjernet han så tre uker senere. Det kan ikke ha vært særlig gjennomtenkt.
En periode så det altså ut som om styret ikke hadde den store tilliten til vår nye daglige leder. Men på et eller annet tidspunkt må de ha skiftet mening og gitt ham all tillit. Han har til og med fått tilbake ansvaret for det sportslige. Hva fikk dem til å skifte mening?
Svaret på det tror jeg vi finner hos investorselskapet Hardball, nærmere bestemt hos Bergens rikeste mann. Den tilliten Bruun-Hanssen mangler hos supporterne, har han til gjengjeld i rikelig monn hos Trond Mohn. Det er av avgjørende betydning for underskuddbedriften Brann å pleie sitt forhold til steinrike og sportsinteresserte Mohn.
Bruun-Hanssen har av mange fått hovedskylden for Branns nedtur. Jeg deler ikke den oppfatning. Han var langt i fra heldig da han forsøkte å kjøpe Ighalo, men at Helstad ble solgt like før kvalifiseringen til Mesterligaen kan han frikjennes for. Salget skyldes først og fremt Helstad selv. Han insisterte på å bli solgt og ble skadet da Le Mans banket på døren. En skadet som leget seg forbausende raskt da han kom til Frankrike.
For all del, Bruun-Hanssen må som en sentral mann i Brann ta sin del av ansvaret for at seriemesterne far 2007 i dag kjemper for å unngå nedrykk. Branns nedtur startet imidlertid da de i 2007 valgte Mons Ivar Mjelde fremfor Martin Andresen. Vår gamle kaptein hadde ingen tillit til Mjelde og nektet å fortsette i klubben under hans ledelse. Én av dem måtte gå. Det ble Andresen, blant annet fordi Mons Ivar Mjelde hadde en ivrig supporter i Trond Mohn, og dermed gikk Brann sakte men sikkert opp i limingen.
Vel, det er historie. Det er på tide å se fremover. Brann har fått en ny daglig leder som skal stake ut kursen.
Er du fornøyd med det valget ?