Yaw sikret ett poeng.

Årets sesong ble avsluttet slik den begynte, iskald, middelmådig og med ett poeng. Det var ikke mye å rope hurra for da de møtte Haugesund i mars, og det var ikke mye å rope hurra for nå. Utviklingen mellom første serierunde og den trettiende har vært skuffende liten. Det bør være klinkende klart for Sportsklubben Brann at de er nødt til å foreta seg noe, de er nødt til å skape entusiasme rundt klubben igjen og de er nødt til å spille på lag med publikum igjen. En av Norges største klubber er i ferd med å bli en parentes, et skuldertrekk for fotballinteresserte hordalendinger. I årets siste kamp var det langt under 10.000 mennesker til stede på Brann Stadion.

Årsaken til Branns problemer er selvfølgelig langt mer kompleks enn en sportssjefs arbeid med kjøp og salg av spillere, og det er selvfølgelig langt flere personer enn Roald Bruun-Hanssen som bør ansvarliggjøres for valgene som er blitt gjort mellom Branns første plass i 2007 og Branns trettende plass i 2010. Men at hundrevis av dagens publikummere valgte å bruke de siste minuttene av sesongen på å rope ut sin misnøye med Branns daglige leder (” RBH – du må gå”), sier litt om tillitskrisen det er mellom klubb og en del av supporterne.

Det er på mange måter forståelig at de er misfornøyde. De har ikke blitt lyttet til, og det må oppleves som fortvilende når mannen som de mener er årsaken til Branns nedtur ikke blir degradert, men i stedet blir administrasjonens øverste leder. Brann har ikke tatt hensyn til sine mest trofaste supportere ved valg av ny daglig leder.

Sportsklubben bør ta denne tillitskrisen på alvor.

Jeg har stor sans for Skarsfjord, men det er skuffende at han ikke valgte å gi folk som Cato Hansen og Juninho, spillere som kan bli en viktig del av Branns fremtid, spilletid. Brann hadde ingenting å spille for mot Odd. Uansett resultatet ville det ende med en trettende plass. Likevel valget Skarsfjord å satse på det trygge, på de gamle, på de som er på vei ut av klubben, og dermed endte det altså slik det begynte, iskaldt, middelmådig og med ett poeng, uten glød, entusiasme og fremtidshåp.