Torp, en viktig mann i 2011.
2011, endelig er det nye året her, endelig kan vi si farvel til det miserable 2010-året, et av de verste i Brann-historien. Dermed er det også på tide å flytte fokus, fra alt som har gått galt med Sportsklubben det siste året, til alt som kan gå bra i kommende sesong. Ja, for er det ikke noen små tegn på at kommende sesong blir en tanke bedre enn den forrige?
Først og fremst vil forventningene være helt annerledes. Helt siden Brann tok gullet i 2007 har vi hatt en forventning om at Brann skulle være en av medaljekandidatene. Ikke bare fordi Brann vant gullet i 2007, men fordi Brann hadde investorhjelp, og en av de dyreste spillerstallene i Kongeriket. Men i sesongene 2008, 2009 og 2010 var ikke Brann, som vi så altfor godt vet, i nærheten av å innfri. Det ble riktignok en femteplass i 2009, men poengmessig var det ikke mye å skryte av. Brann var 25 poeng bak vinnerlaget i 2009, i 2010 var de 30 poeng bak.
I 2011 er forventningene skrudd kraftig ned. Selv superoptimistene vet at Brann ikke kommer til å vinne serien i år. Han drømmer ikke om det en gang. Fra gullaget er det bare Håkon Opdal, Erik Huseklepp og Hassan El Fakiri igjen, og landslagsspillere som Solli og Moen er erstattet av ukjente adecoligaspillere.
Når forventingene er skrudd ned, tror jeg også at stemningen på tribunen vil bli bedre. For eksempel vil et uavgjortresultat i åpningskampen mot Rosenborg, med nye og unge Brann-spillere, sannsynligvis bli sett på som en seier.
Serievinnere er erstattet av ukjente spillere fra første divisjon, det høres ikke bra ut, men det er det. Det er en lykke for Brann. For det første kan lønnsnivået i klubben normaliseres. Lønningene til spillere som Eirik Bakke Gylfi Einarsson og David Nielsen harmonerte lite med det de presterte på banen. Lønnsnivået var dessuten medvirkende årsak til at klubben nå sliter med store underskudd og enda større lån. For det andre har Skarsfjord nå alle tiders mulighet til å skape en bedre treningskultur i klubben. Alle som har fulgt Brann-treningene vet at det til tider har vært så som så med intensiteten, og at det har vært vel mange spillere med individuelt tilpasset trening. For det tredje kan respekten for treneren gjenopprettes. Mons Ivar Mjelde, Steinar Nilsen, og til dels Rune Skarsfjord måtte alle forholde seg til spillere som krevde innflytelse. Brann har de siste årene i stor grad vært styrt av spillerne. I år kan autoriteten i garderoben gjenopprettes. Og dermed har årets trener langt bedre forutsetninger til å lykkes enn det fjorårets trener hadde det.
La oss heller ikke glemme at Brann, forhåpentlig, kommer til å starte årets sesong med en langt bedre gressmatte. Fjorårets råtne gressbane var en skandale, og ødela arbeidsvilkårene til spillere som Huseklepp og Guastavino.
Når jeg tenker på alt dette, og når jeg tenker på spillere som Austin, Torp, Huseklepp, Amankwah, Guastavino, Mjelde (i en ny rolle), Opdal (med en skadefri oppkjøring), Fredrik Haugen og kanskje Zsolt Korcsmár, så høres dette ikke så ille ut. Eller hva tror du?