25.feb. 2016 11:10
Nilsen overtok et sportslig konkursbo. Det var et utrent lag som var blottet for samhandling og selvtillit. Det var ingen kraft der, ingen spirit, ingen gode ideer – ingenting. Siden har Brann med små midler forsterket laget forsiktig, de har økt treningsmengden, de har endret spillestilen, og Herr Nilsen har gitt laget tro på egne evner. Det er ingen revolusjon som har skjedd, men en rekke med små positive endringer.
Det laget som tapte 4-1 for Levanger – 26. mai 2015, dagen da bunnen ble nådd – er det fint lite igjen av. Der de kjeftet på hverandre, jobber de nå for hverandre, der det var tamt og viljeløst er det nå muskler og kraft, der det var kaos og forvirring er det nå tydelighet og klare spillemønstre.
Av taperne som startet kampen mot Levanger, er det ikke mange igjen. Hvis vi sammenligner ”Levanger-laget” med startoppstillingen Brann hadde mot FK Rubin Kazan, er det kun fire igjen, og de fire – Barmen, Nouri, Acosta og Demidov – har opplevd en ny vår. Ikke minst Vadim Demidov som siden har vært en klippe i midtforsvaret (og ikke på midtbanen der han på daværende tidspunkt, av ubegripelige årsaker, spilte).
Den defensive delen av spillet er nesten plettfri. Sivert Heltne Nilsen har fått kritikk for sine offensive bidrag, men det er han som er limet i laget. Han opptrer som en femte-forsvarer og rydder unna i stor stil. Han får dessuten god hjelp av de andre på kant og midtbanespillerne. I år har de alle ork til å løpe like mye hjemover som fremover. Til og med Erik Huseklepp er til å stole på defensivt. Han er like ofte å se rundt egen sekstenmeter som rundt motstanderens. Kristiansen og Nouri har tatt nye steg og briljerer på backplassene. Acosta og Demidov har stålkontroll i midtforsvaret, og i mål kan Nilsen velge mellom to habile keepere.
På kantene og på midtbanen har Barmen, Haugen og Huseklepp omsider fått reell konkurranse. Remi Johansen og Daniel Braaten er klare forsterkninger. Mot FK Rubin Kazan var de blant Brann beste.
Brann blir bedre og bedre, men de er ennå ikke gode nok. Først og fremst er det fremover på banen at det skorter. Brann skaper få sjanser, og sjansene de får omsettes ikke i mål. Ingen av spissene klarer å markere seg. Mads Hvilsom ser nesten litt redd ut. Jacob Orlov vil helst være i Sverige. Steffen Skålvik er blitt kantspiller, mens Azar Karadas er og forblir en superinnbytter.
At spissene ikke scorer er imidlertid hele lagets ansvar. Det er ikke ofte de får de rette ballene å jobbe med. Som jeg påpekte i forrige blogg, Brann velger litt for ofte den trygge, men lite sjanseskapende, støttepasningen.
5 svar etter årets beste Brann-kamp
Det er på tide å slippe seg løs, og det tror jeg Brann snart gjør. Når de er så bunnsolide bakover på banen tror jeg Nilsen snart åpner opp for litt mer risiko fremover på banen.
Et nytt lag er født, og det er lys i tunnelen.