Faktasjekk er i gang igjen, for tredje valgkamp på rad. BTs prosjekt prøver å kontrollere faktaopplysninger politikerne kommer med i sine argumentasjonsrekker.

Er det viktig å ta jobben med å være valgkampens flisespikkere? Ja, det mener vi. Erfaringene siden 2009 tilsier at politikerne antakelig ikke er noe mindre sannferdige enn folk flest. Men i måneden vi nå går inn i, har de alle ett mål i hodet: Å gjøre et så godt valg som mulig. Gode argumenter kan vinne en debatt, kanskje et valg. Argumenter som kan understøttes av fakta, er oftest gode argumenter. Å «eie» fakta blir derfor svært viktig for politikerne. Fristelsen til å dra strikken for langt, kan bli stor.

En skulle gjerne tro at politikere som omgir seg med stadig flere rådgivere, sjelden vil rote med fakta, bevisst eller ubevisst. Erfaringene så langt tyder på det motsatte. Overraskende mange ganger finner vi at fakta enten er feil eller misvisende.

Som kjent finnes det tre former for løgn: Løgn, hvit løgn og statistikk. Vi påstår aldri at politikere lyger. Men vi konkluderer noen ganger med at deres faktagrunnlag er feil. Veldig ofte handler det om at de leser statistikk som Fanden leser Bibelen. De plukker ut bitene som understøtter egen politikk, og unnlater å nevne de deler av statistikken som ikke gjør det.

Med en viss fare for å la det gå inflasjon i metaforer fra det varme hinsidige, legger vår journalistikk vekt på at Djevelen er i detaljene. Derfor tar vi alltid utgangspunkt i et ordrett politikersitat. Vi tar politikerne på ordet, med mindre det er åpenbart av konteksten at utsagnet er ment ironisk eller på annet vis har et annet meningsinnhold enn ordlyden skulle tilsi. Og vi holder oss til å sjekke fakta, og bare fakta.

Våre redaktører setter seg så til doms over utsagnet. Denne delen av artikkelen kan like gjerne lese som avisens mening, slik lederen og kommentarene er det. Noen ganger vil det være mulig å si seg uenig med våre konklusjoner.

Vårt håp er at uansett om du er enig eller uenig i konklusjonen, skal selve artikkelen være opplysende. Vi legger også ut alle kilder, slik at du som leser skal få muligheten til å være svaret på det stadig tilbakevendende spørsmål: «Hvem skal faktasjekke faktasjekkerne?» Vi er svært takknemlige for tips om påstander vi bør sjekke. Send da gjerne en mail til faktasjekk@bt.no. Vi er også på Twitter og Facebook. Bare husk:

• Sitatet må være ordrett. Helst ytret (og lagret) i et medium hvor vi kan gå tilbake og sjekke.
• Rene avisintervjuer sjekker vi ikke. Norsk sitattradisjon er å gjengi meningsinnholdet, ikke ordrette sitater.
• Vi sjekker ikke påstander som er åpenbart sanne eller er politisk ukontroversielle.
• På den annen side, dersom en påstand vi sjekker viser seg å være sann, bruker vi like mye plass på den som på en usann påstand.

Takk så mye for hjelpen på forhånd, og lykke til med valget!