Det var vel ikke mange, verken Brann-supportere eller andre, som trodde på en Brann-seier mot Vålerenga. Derfor er det få av oss, vil jeg tro, som går i kjelleren etter møtet på Ullevaal. Det ble tap og det var ventet.

Men Brann kunne fort tatt poeng mot eliteseriens mestvinnende lag. Til tross for at Brann hadde skader på spillere som Korcsmár, Guastavino, Jaiteh og Moen, til tross for store omrokeringer på laget, og en syltynn benk, ga Brann-guttene Andresens disipler kamp helt inn. Det var imponerende hvilken slagkraft Skarsfjord hadde fått ut av dette laget. Brann hadde sjanser nok til å kapre ett poeng eller tre. Huseklepps mulighet i første omgang, da han kom alene mot keeper, var spesielt stor.

Selv om Huseklepp ikke scoret, mener jeg, slik jeg har ivret for tidligere, at Huseklepp bør fortsette som spiss, det er der han er best. Samspillet hans med Cato Hansen var det, bokstavelig talt, fart over. Med to så kjappe spillere på topp, kan kontringsspillet til Skarsfjord bli enda bedre. Velkommen inn på laget, Cato!

–       Vi leverer egentlig en god kamp taktisk og kommer oss til mange gode sjanser, sa Branns dyktige trener Rune Skarsfjord etter kampen, og det er jeg enig i. Det var hederlig og solid innsats av Brann.

Brann har i løpet av september sikret seg tre poeng mot de tre beste lagene i eliteserien. I oktober, mot lag som Hønefoss og Kongsvinger, på de sikre seg mint seks poeng. Det tror jeg de gjør. Jeg er overbevist om at Brann ikke havner på den utsatte fjortende plassen.

Eller hva tror du?