LO i regjering

«Mer demokrati», sier statsminister Jens Stoltenberg. Og lar fagbevegelsen styre.


GODE BUSSER: Statsminister Jens Stoltenberg lar LO-leder Roar Flåthen få det som han vil i spørsmålet om turnusordninger i omsorgssektoren. Taperne er pleietrengende eldre, demente, barnevernsbarn og psykisk utviklingshemmede ute på institusjonene.

Fredag la regjeringen frem sin stortingsmelding om det norske arbeidslivet. Den ble som ventet et nederlag for alle som er opptatt av nye og mer fleksible turnusordninger i omsorgssektoren, og som mener at Arbeidsmiljøloven ikke skal være hogget i granitt.

Men LO jublet, av den enkle grunn at regjeringen lar fagbevegelsen sentralt beholde vetoretten i arbeidstidsspørsmål. «Vi har gitt noen innspill og regnet med at de ble tatt hensyn til», som LO-nestleder Tor Arne Solbakken sa det. Slik taler makten.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm gjorde på sin side et poeng av at hun la frem meldingen iført knallrød kjole. Da hun gikk tom for argumenter i den etterfølgende radiodebatten med Høyres Torbjørn Røe Isaksen, sa hun kort og godt at «jeg er sosialdemokrat».

Det er fristende å svare med Einar Førde: Vi er alle sosialdemokrater. I det minste i synet på at arbeidslivet skal være «godt og anstendig», som det heter i tittelen på stortingsmeldingen. Og du skal lete lenge for å finne folk som er uenige i at partene i arbeidslivet skal ha medbestemmelse over viktige spørsmål som turnus- og skiftordninger.

Denne saken er nemlig ikke et for eller imot fagbevegelsen, slik Hanne Bjurstrøm finner det formålstjenlig å fremstille det. Den er et for eller imot den sentrale fagbevegelsens vetorett i arbeidstidsspørsmål, og det er noe ganske annet.

Ingen bestrider at fagforeningene lokalt skal ha medbestemmelse i spørsmål om skift- og turnusordninger. Men det er etter hvert mange som sliter med å begripe hvorfor fagforeningene sentralt i Oslo skal avgjøre den enkelte dispensasjonssøknad, og kun gi dispensasjoner for ett år av gangen.

«Regjeringa vil understreke at det er positivt at partane finn fram til fleksible løysingar, ikkje minst der dette er spesielt viktig for brukarane og klientane, i til dømes helse- og omsorgssektoren», heter det i stortingsmeldingen.

Det lyder jo storartet. Men hvis regjeringen nå er så positiv til fleksible løsninger, hvorfor kan den ikke da legge til rette for at partene rundt omkring på arbeidsplassene – som kjenner forholdene best – får finne frem til slike løsninger?

Arbeidsministeren selv gjør et poeng av at 19 av 20 dispensasjonssøknader blir innvilget sentralt, så underforstått er ikke turnusordningene noe problem. Hvorfor delegerer hun da ikke makten til det lokale nivået?

Hanne Bjurstrøm ofrer hensynet til svake grupper på fagbevegelsens alter

For det er selvsagt makt dette handler om: LOs makt over Arbeiderpartiet, som har fått mye bedre kår under den rød-grønne regjeringen. Og makt gitt den sentrale fagbevegelsens prinsippvoktere til å overprøve brukere, pårørende og ansatte som kjenner virkeligheten ute på institusjonene.

Det er en makt fagbevegelsen vet å bruke. I et innlegg i DN i fjor skrev LO-toppene Gerd Kristiansen og Trine Lise Sundnes at fagbevegelsen kanskje har vært «for positiv» til nye arbeidstidsordninger, og ramset opp en rekke kriterier som må være innfridd for at LO skal godkjenne nye avvik fra normal arbeidstid. «Vi står nærmest til å vurdere det», som lederen for helse- og sosialfagene sentralt i Fagforbundet, Kjellfrid Blakstad, uttrykte det i en sak om såkalte oljeturnuser i BT. I klartekst: Mer byråkrati og mer sentralisering.

Taperne er pleietrengende eldre, demente, barnevernsbarn og psykisk utviklingshemmede ute på institusjonene. Hanne Bjurstrøm ofrer glatt hensynet til disse svake gruppene på fagbevegelsens alter, hvor det må vike for hva som kanskje, muligens kan bli problematisk for arbeidstakerne en gang i fremtiden.

Hun tar ikke fullt innover seg at oljeturnuser er en sjelden suksesshistorie som handler om fornøyde brukere, fornøyde ansatte, fornøyde arbeidsgivere, mindre gjennomtrekk, mer kvalitetstid, bedre rekruttering, mindre deltid, bedre faglig utvikling, mindre overtid, mindre stress og lavere sykefravær. Kort sagt: En historie om «et godt og anstendig arbeidsliv».

Hanne Bjurstrøm vet alt dette så inderlig godt. Våren 2010 var jeg til stede da hun besøkte Mildevegen bofellesskap, og traff den autistiske, psykisk utviklingshemmede Helga, som opplevde overgangen til oljeturnus som en velsignelse.

Da bemanningen stabiliserte seg og utskiftningen av pleiere gikk ned, ble Helga trygg på menneskene rundt seg. Hun sluttet å lugge håret av dem som jobbet der. Gikk på Ulriken for første gang. Svømte i Fanafjorden. Begynte å sove med dyne, der hun tidligere lå udekket, sammenkrøket.

«Endelig er Helga i nærheten av å få et godt liv. Nå vet jeg at hun kan få det godt selv om jeg skulle dø», sa Helgas mor til Hanne Bjurstrøm. Mens statsråden gråt sine tapre tårer.

Et par dager senere skrev jeg at Hanne Bjurstrøms tårer kanskje falt forgjeves. Og slik ble det, for i dag vet vi at forholdet til LO trumfer alt annet for arbeidsministeren.

Trøsten får være at hun kommer til å tape denne saken til slutt. De sentrale fagforeningenes vetorett overlever ikke neste regjeringsskifte, for de borgerlige partiene er skjønt enige om at mer makt skal overføres til arbeidsplassene lokalt.

Men viktigst av alt: Turnusens kjølige, kompliserte matematikk gjør det umulig å løse fremtidens enorme bemanningsbehov i omsorgssektoren uten massiv bruk av mer sammenhengende turnuser.

Det vil alle tjene på. Med et mulig unntak for LO.

Write us your thoughts about this post. Be kind & Play nice.
  1. Alex. sier:

    Som menneske kan vi være både primitiv og avansert tenkende vesener. Primitiv ved at de primære behovene (til tider) får dominere vår atferd.
    Primitive egenskaper som henger igjen i oss fra tidligere utviklingstrekk, og det avansert tenkende egenskapen vi har gjennom pannelappene våre, som skal gjøre oss i stand til å kontrollere de primitive impulsene våre.

    Men så er ingen like, og noen mer det ene enn det andre. Faktisk kan enkelte bringe tankene over på «det missing link». Men allikevel må vi klare å leve sammen.

  2. Morten Sickel sier:

    Du tar feil. De fleste av oss er sterke nok i oss selv til at vi ikke behøver å se ned på og hate andre, enn si bygge opp forkvaklede konspirasjonsteorier for å forklare egen mislykkethet.

  3. Jonas Berg Alvøen. sier:

    Mye å kommentere her. Jeg personlig har aldri blitt skikkelig sjikanert, mest fordi jeg setter anonymiteten min svært høyt, men jeg har hatt venner som har blitt det. Kvinnelige som mannlige. Jeg har trøstet en som etter min mening var i faresonen for personlig helse i en periode. Da hadde han fått meldinger som upulbar, feit faen, nazist osv. Han hadde også personlig blitt psykisk misbrukt av kvinner som lekte med hans følelser, bare for i det sekundet han følte noe tilbake fant seg en dum muskelbunt og latterliggjorde han.

    Det som irriterer meg over denne debatten er at det har blitt en kvinne vs mann. Hvordan skal samfunnet forvente at menn skal behandle kvinner som individer når f.eks følgende utsagn fra tidligere DB sjef Anne Åsheim ikke blir kritisert: Jeg tror altså at hvis vi lager en drivende god avis for kvinner så vil dette også være en drivende god avis for oppegående menn!

    Det som er virkelig merkelig er at venstresiden feminister og kvinnesyn baserer seg på at når det integreringsproblemer så er det uhyre viktig at vi ikke dømmer alle innvandrere, men når det gjelder sjikane i slike tilfeller går nesten debatten utelukkende på hvor ille mannen er, uten å ta hensyn til at flere artikkelforfattere har påpekt at kvinner er like ille. (ref.Voe saken.)

    En kompis som jobbet i sjøforsvaret fikk flere meldinger fra en sex-gal kvinne som sendte grove MMS osv, han anmeldte det uten at det noen gang ble noe annet enn henleggelse og en tommel opp fra kollegaer. Jeg er enig at sjikane må gåes tydeligere etter, men jeg er ikke for denne debatten som tydelig har som mål å påpeke at sjikane mot kvinner er alvorligere mot menn.

  4. frodemad sier:

    «Hersketeknikker, jeg? Aldri!»

    Syntes bare den kommentaren manglet i det ellers pompøse og hatefulle innlegget ditt. Er forresten mann, og dypt uenig med pisspreiket du lirer av deg. Bruken din av fremmedord og ellers ord med mer enn tre stavelser får deg heller ikke til å fremstå som mer intelligent. Flaks for deg at du kan være anonym! Tenk om noen hadde skjønt hvem du var, og konfrontert deg med argumentasjonsteknikken du benytter.

  5. Jonas Berg Alvøen. sier:

    En ting til. Hvor var alle redaktørene og skribentene når Siv Jensen ble sjikanert av denne personen? http://m.db.no/2011/06/28/nyheter/innenriks/litteratur/siv_jensen/erotikk/17109055/?www=1

  6. Guest sier:

    God kronikk av Hilde Sandvik. Jeg er ikke helt ukjent med fenomenet, man ser dessverre en del slike utsagn der folk skriver under mer eller mindre anonyme nick. Det er faktisk nytt for meg (som mann) at kvinnelige debattanter også får slike «tilbakemeldinger» aldeles åpent. Herregud. Jeg skjønner at «outing» her ville føre til avsporing, men vil likevel oppfordre Hilde Sandvik og andre til å offentliggjøre slike mailer ved passende anledninger. Hvorfor? Omtrent av samme grunn som enkelte medlemmer av VIF-Klanen bør smøres grundig utover avissider og TV-reportasjer med bilde, navn og arbeidssted. Vel, takk for god folkeopplysning.

    Stein Kåre Kristiansen…fortjener mange skjellsord. Av en eller annen grunn er alle de passende ordene jeg kommer på av en slik karakter at moderatorene på bt.no ville bli overarbeidet. Derfor kommenterer jeg ikke Stein Kåre Kristiansen. Jeg vil i det hele tatt ikke si noe om Stein Kåre Kristiansen. Hva var det han het igjen? Er det noen grunn til å bry seg om dette individet? Hvor var det han/hun jobbet igjen. Se, der glemte vi henne.

  7. Guest sier:

    Bra kommentar, Hardangermannen. Jeg finner heller ikke denne kronikken det aller minste støtende – for min egen del. Ikke desto mindre er det tydeligvis noen menn her som er noe aldeles fryktelig provosert, langt hinsides enhver rasjonalitet. Det viser hvor viktig denne kronikken er.

  8. Alexa sier:

    Det er ingen som sier at det er alvorlig, bare mer vanlig. Det må være mulig å snakke om en sak uten at man skal bli anklaget for å unngå andre problemer. Hvordan ville det fungert hvis man aldri kunne snakke om at Sudan har problemer, uten at noen anklaget disse for å undervurdere problemene andre afrikanske land som f. eks. Senegal hadde? Blir bare møljedebatt.

  9. Mymymy sier:

    Jenter gjør det bra på skolen fordi de som regel sitter i ro og følger med. Det gjør de stille og snille guttene også. De bråkebøttene som fartet rundt og forstyrret i timene, kan skylde på seg selv om de ikke fulgte med og dermed aldri lærte noe. At gutter gjorde det bedre på skolen før, kom av at det var mer disiplin, dvs spanskrør om man ikke oppførte seg eller ikke gjorde lekser (og så kom vel de flinkeste, de som tok lengst utdannelse, gjerne fra velstående hjem der det var forventet at de gjorde det godt på skolen). Vil dere ha det tilbake, dere gutter som mener det er for mye feminisering i skolen? For bortsett fra disiplinen, og flere mannlige lærere, var vel undervisningen det dere hater (puggeskole), og man måtte fortsatt ha klart å sitte i ro i opptil flere klassetimer selv i første klasse, og man ville blitt tvunget til ikke å forstyrre andre i timen, og høre på læreren. Dermed ville jentene fortsatt hatt fortrinn selv i en «gammeldags skole», bortsett fra de mest rampete av dem.

    Om du ikke føler deg som en ekte mann, uvisst av hvilken grunn, så er vel det strengt tatt din egen skyld? Hvem er det som hindrer deg i å dra ut i villmarka som Lars Monsen/Bear Grills og leve av det du finner som den alfahannen du tror du er? Deg selv. Samfunnet ville knapt brydd seg. Jeg hadde ikke hørt om han som skulle leve i marka i et år engang, før det kom fram at han løy. Hvem hindrer deg i å seile rundt jorden i egenlaga skute, om det er din mannedrøm? Deg selv. Hvem hindrer deg i å dra til Everest eller Nordpolen, når andre menn får det til? Deg selv.

    Hvem er det som aldri fulgte med på skolen og var mer opptatt av å få alle damene og være poppis, enn å følge med i timene? Deg selv, ikke feministene, innvandrerne eller den rød-grønne regjeringa, eller hvem du nå vil skylde på for at du nå ikke er kvalifisert for drømmejobben, og heller ikke har de viktige kontaktene til pappagutta som heller aldri fulgte med i timen (fordi de ikke trengte det; de hadde uansett pappas penger/kontakter) og nå har fulgt i sin fars fotspor. Hvem hindrer deg egentlig i å gjøre en Hokksund om du er ungkar og spellemann? Deg selv, og din redsel for å bli tatt. Politiet har jo tross alt bare tatt én mann for sex-kjøp i utlandet.

    Hvem har egentlig hindret deg i å bli den styrtrike og mektige direktøren, legen, advokaten, eller hva det nå var du trodde bare ville komme til deg på magisk vis da du var liten? Deg selv, gjennom å ikke gjøre det som kreves for å faktisk bli det. Nei, bedre da å skylde på feminisering i skolen (hei, om dumme jenter kan bli leger, så burde jo du også klart det, så smart som du er), innvandrere (tar jobbene du skulle hatt, og det gjør jentene også, selv når det er en jobb du ikke ville tatt i med ildtang uansett), regjeringa, og alle andre for dine problemer. Kanskje du heller burde skylde på foreldrene dine for aldri å ha lært deg at å kalle de skoleflinke gutta og jentene for nerder og aldri gjøre en innsats selv bare gjør deg populær og «fremgangsrik» frem til et visst punkt, med mindre du eller familien har kontakter eller egen sjappe å falle tilbake på. Man kan ikke surfe på frekkhet og å tråkke på andre hele livet, vettu, med mindre man er pappagutt, da.

  10. Vidar Fauske sier:

    Kan vi få noen aldersstatistikk over menn som holder på sånn som det her? Håper og tror at de fleste her er eldre menn som fortsatt «henger litt igjen».