Kristin Halvorsen har igjen startet debatten rundt nynorsk. Selv om skoleelever i Oslo synes nynorsken er en plage, må vi ta vare på den også i skolen.
SKEPTISK: Monica Beeder liker ikke at Kristin Halvorsen vurderer å gjøre nynorsk til en mindre del av skolen. Foto: Scanpix
I Norge er det en uting å kritisere mindretallet – med unntak av dem som skriver nynorsk. Da blir plutselig alles mening viktig. Logikken ligger på samme linje som om en 10.-klassing i dag hadde fått gehør for å kalle matematikk en pest og plage og at dette hadde ført til et lovforslag om å ta vekk brøk. Ja, for hvor ligger logikken i at man skal gjøre elevene bedre med å ta bort alt som er vanskelig? Den norske skolen ligger ikke ekstremt godt rangert internasjonalt, men jeg tør ikke en gang å tenke på hva som skjer om vi gjennomfører dette.
Disse elevene på Oslos vestkant klager over hvor plagsomt det er at NRK tekster filmer på nynorsk
Nynorsk er veldig viktig for dialektene våre. Elevene i Oslo som klager så mye på nynorsk er elever som også har veldig lite kontakt med andre dialekter. Ikke bare er nynorsk viktig for at vi skal forstå hverandre på et skriftlig plan, men også i det muntlige. Som bergenser tenker jeg at det hadde vært forferdelig om dialektene skulle forsvinne, og de gangene jeg ikke er blitt språklig forstått i Norge, har det nettopp vært av disse elevene på Oslos vestkant som klager over hvor plagsomt det er at NRK tekster filmer på nynorsk.
Det er også slik at hvor flere språk man kan, jo lettere er det å lære nye språk. I dag ligger begge målformene våre ganske nært hverandre. Det skulle egentlig ikke gjøre det noe vanskelig å lære nynorsk.
Ett av forslagene er at man kun skal ha én norsk karakter. Det har flere uheldige sider. Det vil ikke bare gjøre at nynorsk blir nedprioritert blant elever og lærere som ønsker elevene sine så gode karakterer som mulig, men det vil også nedprioritere hele norskspråket. I den videregående skolen har vi tre karakterer i norsk. Muntlig og skriftlig hovedmål og sidemål. Det gjør at norsk får en betydelig plass på både karakterkortet og i skolen.
De som har nynorsk som hovedmål må få beholde sin identitet og bli forstått
Ideen om å slå karakteren i hovedmål og sidemål sammen, ble også prøvd ut for noe år tilbake på ungdomsskolen. Da avgangselevene ble utsatt for eksamen i både hovedmål og sidemål på samme eksamen. Det ga mildt sagt hodepine og var på ingen måte konstruktivt.
Les mer fra BTbatt på Facebook og Twitter
For å beholde nynorsk, og for at nynorsk skal bli lettere, må vi få mer nynorsk inn i vårt samfunn. Vi må få la nynorskbrukere få skrive nynorsk uansett hvilken publiseringskanal de jobber for. Det skader heller ikke å oversette mer av den utenlandske skjønnlitteraturen til nynorsk istedenfor bokmål.
Nynorsk er en del av vår kultur. Jeg føler meg ganske stolt i utlandet når jeg kan fortelle at man har to målformer i Norge. Men det som er mye mer viktig enn kultur og stolthet er at alle våre venner og landsmenn som har nynorsk som hovedmål skal få beholde sin identitet og bli forstått.
