Delt eldreomsorg

Selv om man legger til grunn en middels vekst i befolkningen, vil antall eldre over 80 år øke med 5800 personer i Bergen frem til 2030. Det tilsvarer en økning i aldersgruppen på over 50 prosent, og det er grunn til å tro at mange av dem vil ha behov for sykehjemsplass.

Dagens eldrepolitikk ser ikke ut til å være formatert for en slik økning.

Ensengsreformen er en viktig årsak til at antall sykehjemsplasser i Bergen nærmest har stått på stedet hvil de siste åtte årene. Men kommunen har brukt nesten to milliarder kroner på nybygg og opprustning i samme periode. Et nytt sykehjem med 115 plasser skal stå ferdig i 2015.
Spørsmålet er om det er nok til å møte behovet i den sterkt voksende målgruppen, og om Bergen kommune i fremtiden skal bruke like mye ressurser på å opprettholde en gammelmodig sykehjemsstruktur.

Samhandlingsreformen, som trer i kraft neste år, kan også skape ytterligere press på sykehjemdekningen. Da overtar kommunene det økonomiske ansvaret for utskrivningspasienter på sykehusene. Mange av dem vil være eldre med behov for omsorgsplass.

En NOVA-rapport fra 2009 refererer til en internasjonal studie om familie og omsorgsansvar. Der viser resultatene at nordmenn ikke uventet skiller seg ut ved å legge større ansvar for eldreomsorg på samfunnet og velferdsstaten enn i andre land. NOVA konkluderer for egen regning at folk flest her i landet er tilbøyelige til å legge enda mer ansvar på samfunnet enn hva samfunnet i dag erkjenner og påtar seg.

Oppfatningen om at det offentlige alene skal ta ansvar for de eldste er altså dypt rotfestet, og dermed en holdning som ikke så lett lar seg endre.

NOVA-forsker Svein Olav Daatland mener det er urimelig å tenke seg at kommunen alene skal dekke alle behov i eldreomsorgen i årene som kommer. Han ser for seg at sykehjemsbehovet i fremtiden må løses med ordninger som stimulerer til mer egenomsorg og bistand. Han viser til at tradisjonelle sykehjem er avsondret fra resten av verden, og kan virke passiviserende.
Daatland foreslår at fremtidens sykehjem bør bygges som boligbaserte tilbud med hjemmetjenester, med åpen dør og lavere terskel mot nærmiljøet. Det er en god tanke å la det bli enklere for de eldre å ta mer ansvar for seg selv, og å gjøre det naturlig at familie, venner og naboer deltar i omsorgsarbeidet.

Å fortsette med dagens sykehjemsstruktur langt inn i eldrebølgen kan bli dyrt og krevende. Fremtidens eldreomsorg må i større grad organiseres slik at familie, frivillige og private organisasjoner kan delta.

Slike endringer vil kreve økonomiske og sosiale omstillinger, og ikke minst politisk endringsvilje. Eldrebølgen vil kanskje tvinge det frem.