Politiets Svekkede Tillit

I går fikk Politiets sikkerhetstjeneste blant annet kritikk fra SV-topp Bård Vegar Solhjell. Han hadde med undring observert Janne Kristiansens håndtering av terroraksjonene 22. juli. SV-politikeren etterlyste større evne til selvrefleksjon og anklaget PST-sjefen for å ha gitt upresis informasjon om etatens handlinger i forkant av tragedien.

Kritikken hans er betimelig. Akkurat nå synes mangel på åpenhet å være det mest akutte problemet for tilliten til PST. Det forteller ganske mye om Kristiansens informasjonsstrategi.

Sommeren 2009 øynet mange et håp om en ny linje i PSTs forhold til offentligheten. Da Arfan Bhatti ble pågrepet, varslet PST mediene om dette på Twitter. Definitivt nye takter. Jeg regnet med at sikkerhetstjenesten ikke bare hadde oppdaget sosiale mediers kraft, men også tatt innover seg at samfunnet forventer at en etat med stort ansvar og vide fullmakter tilstreber åpenhet.

Det vil være en overdrivelse å påstå at Janne Kristiansen, som overtok i september 2009, har levd opp til disse forventningene. Håndteringen av terroraksjonen har både skuffet og overrasket.

En ting er sammenligninger med Stasi-Tyskland og uheldige uttalelser om drapsmannens ariske utseende, langt verre er det at Kristiansen bare dager etter tragedien bastant avviste at PST kunne handlet annerledes. Det er mulig hun har rett, men all den tid PST ikke begrunner påstanden skikkelig, er det flere enn Solhjell som kommer i tvil.

I forrige uke kom nok et eksempel på Kristiansens lite tillitvekkende taushet. Like etter pågripelsen opplyste PST at Anders Behring Breiviks navn sto på en liste de hadde fått fra tollmyndighetene. Ifølge PST var listen laget på grunnlag av en valutakontroll. De hadde sjekket om Behring Breivik var registrert hos PST. Det var han ikke. PST mente det ikke var grunnlag for flere undersøkelser.

Forrige fredag ble disse opplysningene stilt i et nytt lys. Da avdekket BT at Behring Breiviks navn ikke dukket opp som følge av en ordinær valutakontroll, men fordi Toll- og avgiftsdirektoratet deltok i en internasjonal antiterroraksjon kalt Global Shield. Målet var å avdekke import og eksport av kjemikalier som kan brukes i bombeproduksjon. Det er en annen versjon enn den PST først ga.

BT har forgjeves forsøkt å få et intervju med Kristiansen. Journalist Tron Strands beskrivelse av sin kontakt med PST illustrerer hvor vanskelig det kan være å få svar på relevante spørsmål. Her er hans logg fra forrige fredag:

Ringer PST. Sentralbordet avslår å sette oss over til informasjonsavdelingen, men sender en e-post til informasjonsavdelingen om vår forespørsel. Det er opp til pressekontaktene å vurdere om de vil ringe tilbake.

Ringer Justisdepartementets pressekontakt for å få justisministerens reaksjon. Departementet lover å komme med en respons. To timer senere kommer svaret: Knut Storberget ikke vil kommentere saken, fordi det dreier seg om operative forhold som er PST ansvar. Svarer pressekontakten at det må være et politisk ansvar å få Janne Kristiansen til å løfte telefonrøret. Departementet lover å sjekke saken.

Et par timer senere kommer tilbakemeldingen fra departementet. PST kan kontaktes på telefon. De vil svare på våre spørsmål.

Kontakter PST igjen. Samme svar. Sentralbordet vil ikke sette oss i kontakt med noen. Ny e-post til informasjonsavdelingen.

Klokken 15.50 ringer Martin Bernsen fra PSTs informasjonsavdeling. Sier det ikke er aktuelt å svare på spørsmål. PSTs ledelse står fast på tidligere uttalelser. Bernsen ber BT ringe tollmyndighetene fordi «toll vil gå tilbake på det de uttalte i går». Hevder at Toll- og avgiftsdirektoratet vil trekke påstand om at Global Shield-aksjonen var bakgrunnen for at navnelisten ble sendt PST.

Ringer Toll- og avgiftsdirektoratet. Snakker med samme avdelingsdirektøren som dagen før. Han stiller seg uforstående til PSTs påstand om at han vil trekke sine uttalelser. Bekrefter at han er korrekt sitert i artikkelen.

PST legger ut pressemelding på sine hjemmesider. Erkjenner at PST mottok informasjon fra prosjekt Global Shield, og at de i samme forsendelse fra tollmyndighetene fikk en liste på 63 transaksjoner mellom norske borgere og et bestemt firma i Polen. En av disse transaksjonene sto Anders Behring Breivik bak. PST varsler at de vil orientere 22. juli-kommisjonen om grunnlaget for «vurderingene som ble gjort i saken anledning».

Journalistens beskrivelse viser hvor lite villig PST er til å komme sine kritikere i møte. Ingen ber sikkerhetstjenesten avsløre hemmelige arbeidsmetoder, kun gi offentligheten mulighet til å forstå vurderingene man gjorde før historiens største terroranslag på norsk jord.

I går brøt en noe mer ydmyk Janne Kristiansen tausheten. Hun gjentok i Dagsnytt 18 at PST ikke så grunn til å sette i gang undersøkelser da de fikk listen fra Tollvesenet, og mente det var et betimelig spørsmål om slike undersøkelser hadde ført til noe. Samtidig varslet Kristiansen at hun ikke kommer til å trekke seg midt i stormen.

Skal hun fortsette, må PST-sjefen imidlertid ikke lenger vike unna ubehagelige tema. Hun kan begynne med å svare på fem spørsmål BT-journalist Tron Strand aldri fikk stilt:

1) Hvorfor opplyste ikke PST i første omgang at Behring Breiviks navn dukket opp som en følge av Global Shield?

2) Hvilken etterforskning, om noen, ble gjennomført mot de øvrige personene på listen PST fikk fra tollmyndighetene?

3) Hva har eventuelt disse undersøkelsene avdekket?

4) Står Janne Kristiansen fast på at det ikke var mulig for PST å avsløre Anders Behring Breivik før 22. juli?

5) Hvordan vurderer Janne Kristiansen nå at Behring Breivik i sitt manifest selv vurderte risikoen ved sin import av kjemikalier og aluminiumspulver til å være høy, og at han fryktet at tollmyndighetene ville rapportere importen videre – noe som faktisk viste seg å stemme?

– Gard Steiro