Tramp i minefeltet

Oljestatsråd Ola Borten Moes uttalelser om at miljøbevegelsen stikker kjepper i hjulene for fornybar energi, og at den må «bekjempes med fakta», er umusikalske og unødvendig konfronterende. Samtidig tolkes de som bekreftende for oppfatningen om at Moe lener seg for langt mot oljeindustrien.

Det største problemet med statsrådens uttalelser er likevel at han gjør det vanskelig for velgerne å vite hva som er Senterpartiets energipolitikk.

En olje- og energiminister bør naturligvis forstå at uttalelser som de ovennevnte vil bli tolket som en til dels klimafiendtlig krigserklæring. Spesielt fra Bellona, som ikke passer inn i statsrådens beskrivelser. Til og med Senterpartiets lokallag i Bergen ber ham holde seg borte.

Regjeringen Moe er en del av, er heller ikke begeistret. Spesielt ikke miljøvernminister Erik Solheim (SV), som bruker milliarder av norske budsjettkroner for å bekjempe klimaendringer i andre land.

Men den skarpe formen og innholdet tilslører at Borten Moe har et godt poeng. Det er ingen hemmelighet at miljøbevegelsen i Norge er splittet når det gjelder utvikling og bygging av anlegg for fornybar utvinning. Slik er den selv med på å svekke sin egen troverdighet i fornybarspørsmål.

Problematisk er også Ola Borten Moes avvik fra eget partiprogram. Her står det blant annet at «Senterpartiet ønsker å forvalte olje- og gassressursene på en slik måte at de kommer miljøet og kommende generasjoner til gode». Statsrådens sterke fokus på økt oljeutvinning og striden med miljøbevegelsen er ikke synkront med dette programmet.

I mars i år åpnet oljestatsråden for konsekvensutredning av områdene utenfor Lofoten og Vesterålen, bare et halvt år etter at partileder Liv Signe Navarsete slo fast at det ikke var naturlig for Senterpartiet å gjøre det. Borten Moe har også tatt til orde for fortsatt stor produksjon av olje og gass i Norge.

Han har også hevdet at FNs togradersmål ikke fører til store kutt i fossil energi i forhold til dagens forbruk. Både FN, UNEP og faglitteraturen viser derimot at målet krever øyeblikkelig og omfattende utslippskutt.

Borten Moe har dermed plassert seg som en tradisjonell norsk oljestatsråd, med sterkest fokus på fossile brensler.

Partilederen har varslet en intern samtale om veien videre. Der bør Moe få en oppfordring om å legge seg mer på partikollega og tidligere oljestatsråd Marit Arnstads konstruktive linje. Hun valgte å balansere fokuset på oljeproduksjon med en utstrakt hånd til miljøorganisasjonene.

Ola Borten Moe bør la seg inspirere, og legge mer politisk tyngde på enøk og fornybar energi.