Skattepolitisk snuoperasjon

Kan Arbeiderpartiet vrake formuesskatten, må Høyre kunne parkere 
motstanden mot eiendomsskatt.

LO-leder Roar Flåthen åpner for fjerning av formuesskatten, slik næringsminister Trond Giske (Ap) også har gjort. Dette er viktige signaler om skattepolitisk nytenkning i Arbeiderpartiet og fagbevegelsen. Roar Flåthen og Trond Giske er med god grunn bekymret for den belastningen formuesskatten påfører norske bedrifter. Denne særnorske skatten bør erstattes med eiendomsskatt, i samsvar med NHOs anbefaling. For at omleggingen skal være politisk mulig, må Høyre vise tilsvarende vilje som Arbeiderpartiet til å parkere gamle kjepphester.

Norge er ett av få land i OECD som har beholdt formuesskatten, og utmerker seg i tillegg ved å ha svært lav beskatning av fast eiendom. Norske bedrifter taper konkurransekraft på denne skattemetoden. Formuesskatt er en større belastning enn eiendomsskatt ville vært, og tapping av formue går på bekostning av investeringsevnen og investeringsviljen til mange eiere. En slik tilleggsbelastning, i et land som fra før av har lønnsutgifter i verdenstoppen, er et sjansespill med fremtidige arbeidsplasser og skatteinntekter.

Statsminister Jens Stoltenberg ser riktignok ingen grunn til å ta opp en debatt om formuesskatt nå. Det skyldes forholdet til SV, og at formuesskatten er den viktigste grunnen til at SV kan skryte av at inntektsgapet mellom rike og fattige er blitt mindre med SV i regjering. Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) er mindre avvisende enn statsministeren, riktignok bare når det gjelder innretningen av formuesskatten. Signalene fra Roar Flåthen har også forbehold om begrensede endringer, som bare vil komme næringslivet til gode, men de viser fremfor alt hvilken vei Arbeiderpartiet vil slå inn på, gitt at SV kan utmanøvreres.

Den største bøygen for Arbeiderpartiet vil være hvordan inntektene fra formuesskatten, bortimot 13 milliarder kroner, kan erstattes. Eiendomsskatt er det åpenbare svaret. Det finnes knapt et mer velegnet skatteobjekt. Eiendom er enkelt å registrere, skatten kan utliknes i forhold til verdifastsettelse og skatteobjektene er umulige å flytte til land med lavere beskatning. Det finnes knapt en partipolitisk nøytral økonom som ikke ville anbefale eiendomsskatt fremfor formuesskatt og en rekke andre skatter og avgifter.

Den politiske vegringen mot eiendomsskatt er like lite fornuftsbasert som troen på formuesskatt. Men vegringen har fyrt opp under en sterk folkelig motstand. For politikere er det farlig å utfordre denne motstanden. En mest mulig tverrpolitisk snuoperasjon er nødvendig for en mer rasjonell beskatning. Den rasjonaliteten har bare Høyre nok politisk manøvreringsrom til å gå i brodden for.