Barneregister

Negativ atferd blant skoleelever bør tas hånd om av skolene selv, uten å gå veien om et dataregister i Oslo.

118 norske barneskoler har tatt i bruk et system som registrerer elevers negative atferd. Registreringsiveren kan i verste fall føre til pulverisering av ansvaret for et godt skolemiljø. Skoleledere og lærere bør kjenne elevene så godt at det ikke er nødvendig med en omfattende dokumentasjon av problem­atferd i Oslo for å vite hvilke tiltak som bør settes i verk fra skolens side. At Datatilsynet er kritisk til berettigelsen av registreringene, burde få konsekvenser for bruken av datasystemet Swis.

– Hvis systemet viser at det er spesiell uro i storefri på fotballbanen, kan vi reagere med å øke bemanningen ute, sier rektor ved Møhlenpris skole, Kjell Damm, for å illustrere nytten av Swis. Det reiser spørsmål om hvorfor det skulle være nødvendig å først observere uroen, deretter registrere den i de riktige rubrikker for hva som ikke er tillatt og endelig analysere dataene før det er aktuelt å øke bemanningen ute. Erfarne skoleledere og lærere bør vite når de skal gripe inn, og på hvilken måte, uten å gå veien om et landsomfattende datasystem. I en krisesituasjon kan de under ingen omstendigheter vente med å gjøre noe inntil registreringsjobben og analysen er ferdig.

Mangel på sanksjonsmuligheter overfor negativ atferd er et alvorlig problem for den norske skolen. Hjelpeløshet kan være noe av forklaringen på at så mange skoler har søkt assistanse hos Atferdssenteret i Oslo, som eier Swis. Problemet kan imidlertid ikke løses ved hjelp av et datasystem. Som samlet, landsomfattende kartlegging av negativ atferd blant skolebarna kunne kanskje et slikt system være til nytte. Det samme kunne kanskje være tilfelle for de omfattende regelheftene for hva som kan tillates og hva som ikke kan tillates. Men selv uten skoler som kjøpere av tjenestene er det usikkert hva pengene og arbeidet skulle resultere i.

Tilbakemeldinger som Datatilsynet har fått tyder på at vidtgående og sensitive opplysninger om skolebarna blir lagret, ifølge rådgiver Eirin Oda Lauvset. Skolene definerer selv hva som er negativ atferd, og registreringene ligger i systemet og kan brukes i hele skoletiden. Rammene for dette er så vide at mange foreldre er bekymret, med god grunn.

Kunnskapsdepartementet har brukt urimelig lang tid på å gjøre rede for om opplæringsloven gir rom for denne typen registrering. Det virker som en bekreftelse på departementets egen hjelpeløshet overfor skolenes sanksjonsmuligheter. Nye datasystemer kan ikke kamuflere denne hjelpeløsheten.