All posts by BT Mener

  • august 29, 2011

    Pengene flyr

    Nordmenns kortbruk skyter i været, og bruken av kontanter blir beskrevet som gammelmodig og til og med risikabelt, spesielt for dem som blir utsatt for ran. Derfor ønsker Finansforbundet, Finansnæringens Fellesorganisasjon og bankene å fremskynde det kontantløse samfunn. Ikke rart, de vil tjene på det.

    Busser og drosjer er spesielt utsatt for ran, og det er forståelig om de kun krever kortbetaling. Men det er liten grunn til å utrydde papirpenger og mynt foreløpig.

    For det første finnes sikkerhetsløsninger som gjør butikker og kiosker ranssikre. For det andre er det ikke sikkert at forbrukerne vil tjene på at de fysiske pengene forsvinner. For mens nordmenns bruk av kontanter hvert år koster 3,5 milliarder kroner i logistikk og sikkerhetstiltak, tar bankene inn om lag det dobbelte i gebyrinntekter. Forsvinner de fysiske pengene, vil den økte kortbruken gi disse inntektene et luftig oppsving.

    Skal kontantene forsvinne, bør bankene og kredittkortselskapene samtidig la sine reduserte kostnader komme forbrukerne til gode. En måte kan være å fjerne enkelte gebyrer på bruk av betalingskort. Nekter de, er det en god grunn til å forlenge hundrelappens liv.

    Kommentarer er skrudd av for Pengene flyr / Underleder /

  • august 29, 2011

    Pengene flyr

    Nordmenns kortbruk skyter i været, og bruken av kontanter blir beskrevet som gammelmodig og til og med risikabelt, spesielt for dem som blir utsatt for ran. Derfor ønsker Finansforbundet, Finansnæringens Fellesorganisasjon og bankene å fremskynde det kontantløse samfunn. Ikke rart, de vil tjene på det.

    Busser og drosjer er spesielt utsatt for ran, og det er forståelig om de kun krever kortbetaling. Men det er liten grunn til å utrydde papirpenger og mynt foreløpig.

    For det første finnes sikkerhetsløsninger som gjør butikker og kiosker ranssikre. For det andre er det ikke sikkert at forbrukerne vil tjene på at de fysiske pengene forsvinner. For mens nordmenns bruk av kontanter hvert år koster 3,5 milliarder kroner i logistikk og sikkerhetstiltak, tar bankene inn om lag det dobbelte i gebyrinntekter. Forsvinner de fysiske pengene, vil den økte kortbruken gi disse inntektene et luftig oppsving.

    Skal kontantene forsvinne, bør bankene og kredittkortselskapene samtidig la sine reduserte kostnader komme forbrukerne til gode. En måte kan være å fjerne enkelte gebyrer på bruk av betalingskort. Nekter de, er det en god grunn til å forlenge hundrelappens liv.

    Kommentarer er skrudd av for Pengene flyr / Underleder /

  • august 29, 2011

    Delt eldreomsorg

    Selv om man legger til grunn en middels vekst i befolkningen, vil antall eldre over 80 år øke med 5800 personer i Bergen frem til 2030. Det tilsvarer en økning i aldersgruppen på over 50 prosent, og det er grunn til å tro at mange av dem vil ha behov for sykehjemsplass.

    Dagens eldrepolitikk ser ikke ut til å være formatert for en slik økning.

    Ensengsreformen er en viktig årsak til at antall sykehjemsplasser i Bergen nærmest har stått på stedet hvil de siste åtte årene. Men kommunen har brukt nesten to milliarder kroner på nybygg og opprustning i samme periode. Et nytt sykehjem med 115 plasser skal stå ferdig i 2015.
    Spørsmålet er om det er nok til å møte behovet i den sterkt voksende målgruppen, og om Bergen kommune i fremtiden skal bruke like mye ressurser på å opprettholde en gammelmodig sykehjemsstruktur.

    Samhandlingsreformen, som trer i kraft neste år, kan også skape ytterligere press på sykehjemdekningen. Da overtar kommunene det økonomiske ansvaret for utskrivningspasienter på sykehusene. Mange av dem vil være eldre med behov for omsorgsplass.

    En NOVA-rapport fra 2009 refererer til en internasjonal studie om familie og omsorgsansvar. Der viser resultatene at nordmenn ikke uventet skiller seg ut ved å legge større ansvar for eldreomsorg på samfunnet og velferdsstaten enn i andre land. NOVA konkluderer for egen regning at folk flest her i landet er tilbøyelige til å legge enda mer ansvar på samfunnet enn hva samfunnet i dag erkjenner og påtar seg.

    Oppfatningen om at det offentlige alene skal ta ansvar for de eldste er altså dypt rotfestet, og dermed en holdning som ikke så lett lar seg endre.

    NOVA-forsker Svein Olav Daatland mener det er urimelig å tenke seg at kommunen alene skal dekke alle behov i eldreomsorgen i årene som kommer. Han ser for seg at sykehjemsbehovet i fremtiden må løses med ordninger som stimulerer til mer egenomsorg og bistand. Han viser til at tradisjonelle sykehjem er avsondret fra resten av verden, og kan virke passiviserende.
    Daatland foreslår at fremtidens sykehjem bør bygges som boligbaserte tilbud med hjemmetjenester, med åpen dør og lavere terskel mot nærmiljøet. Det er en god tanke å la det bli enklere for de eldre å ta mer ansvar for seg selv, og å gjøre det naturlig at familie, venner og naboer deltar i omsorgsarbeidet.

    Å fortsette med dagens sykehjemsstruktur langt inn i eldrebølgen kan bli dyrt og krevende. Fremtidens eldreomsorg må i større grad organiseres slik at familie, frivillige og private organisasjoner kan delta.

    Slike endringer vil kreve økonomiske og sosiale omstillinger, og ikke minst politisk endringsvilje. Eldrebølgen vil kanskje tvinge det frem.

     

    Kommentarer er skrudd av for Delt eldreomsorg / Leder /

  • august 26, 2011

    Nye beredskapskrav

    ETTER HENDELSENE 22. juli ber justisminister Grete Faremo om en gjennomgang av samarbeidet mellom politiet og Forsvaret. Det er helt på sin plass. Spørsmål rundt beredskapen og hvorvidt den sviktet 22. juli er blitt mer presserende ettersom tiden har gått. Hva slags beredskap som står klar den dagen det smeller, er ikke et politispørsmål. Det er et politisk spørsmål som justisministeren og forsvarsministeren må legge premissene for.

    Det har vært kjent at flere helikoptre kunne ha bistått politiet den 22. juli. Om det ville ha gitt et annerledes utfall, er usikkert. Det vi må være trygge på er at Norge har en best mulig beredskap for å møte dagens og morgendagens trusler. Trygghet skapes gjennom visshet om at rutinene, materialet og ressursene er der når det trengs. Har man den tryggheten, demmer det også opp for krav om et overvåkingssamfunn som også har den effekten at det gjør oss mer ufrie. Derfor er det viktig at regjeringen tar et tydelig ansvar for beredskapen.

    Kommentarer er skrudd av for Nye beredskapskrav / Underleder /

  • august 26, 2011

    Langt frem for Vestlandsbanen

    Intercitytog mellom Bergen og Stavanger er en god tanke, men i første omgang må kyststamvegen sikres.

    Vestlandet trenger visjoner for bedre samferdselsløsninger, og rapporten om intercityforbindelse mellom Bergen og Stavanger i 2030 er et godt innspill til hvordan regionene kan knyttes sammen i fremtiden. Ikke bare for å frakte varer og mennesker, men også for å håndtere befolkningsveksten de neste tiårene. Den kortsiktige realismen kan nok diskuteres, men det er viktig at Vestlandet begynner å tenke høyt og stort om fremtidige løsninger for transport og næringsutvikling.

    Visjonen om å knytte sammen Bergensområdet, Sunnhordland, Haugalandet og Stavangerområdet til en bo- og arbeidsregion ble presentert på Transport- og logistikk dagen i Bergen i går.  Her ble det vist til at store deler av verdiskapningen i landet skjer langs vestkysten, og at bedre kommunikasjoner mellom vestlandsbyene kan gi større kraft og tyngde i utviklingen av industri og forskning. Ikke minst innen havbruk, olje og gass, marinteknologi og fornybar energi, der Vestlandet allerede er verdensledende. Intercitytog kan bli nerven i en slik utvikling. – Det gjelder å være sterk i troen, som regionvegsjef Olav Ellevset understreket.

    Svært mye skal klaffe om banen skal stå ferdig om 19 år

    Det mangler ikke skepsis. Regjeringsutvalget for høyhastighetstog er negativ til Vestlandsbanen. Senterpartiets Steinulf Tungesvik påpeker at banen ikke svarer på utfordringen i statens utredning om lyntog; at tog skal konkurrere på strekninger med særlig stort trafikkpotensial. Andre vil hevde at vestnorsk IC-tog vil forkludre planene om opprusting av Bergensbanen.

    Prosjektet er komplekst og dyrt, og det er grunn til å stille spørsmål om tidsrammen. Alt statlig fokus på intercity-utbygging er for tiden konsentrert om Oslo-regionen. Svært mye skal klaffe om banen skal stå ferdig om 19 år, til den antatte prisen på 65 milliarder kroner. Rapporten inneholder heller ingen forslag til finansieringsløsninger.

    Vestlandsbanen kan likevel åpne øyne i Oslo, slik stortingsrepresentant Øyvind Halleraker (H) ønsker seg. Blant annet viser rapporten at befolkningsgrunnlaget i området mellom Bergen og Stavanger vil bli større enn for lyntogstrekningene som nå er under planlegging på Østlandet. Prosjektet må ikke bli stående som vestnorsk særpolitikk, men løftes til et nasjonalt prosjekt, som kan komme hele landet til gode.

    I første omgang bør likevel vestlandspolitikerne sørge for at planene for kyststamvegen mellom Bergen og Stord ferdigstilles, slik at de kan kvalifiseres for Nasjonal Transportplan for 2014 – 2023. Stamveiprosjektets økonomiske helse og tidsmessige realisme tilsier at traseen over Tysnes og Fusa blir valgt. Ny og omfattende dragkamp om de mulige alternativene kan bety at stamveien må stå over enda en planperiode. En ny debatt om intercitytog må heller ikke forsinke stamvegen ytterligere.

    Kommentarer er skrudd av for Langt frem for Vestlandsbanen / Leder /

  • august 25, 2011

    Mat som metter

    Skolematen er langt viktigere enn sitt politiske rykte.

    Det selvutnevnte skolepartiet SV har måttet tåle mye politisk harselas for forslaget om varm skolemat, som partiet gikk til valg på i 2005. Dels fordi skolematen aldri har materialisert seg, annet enn i form av frukt i ungdomsskolen og deler av barneskolen. Men mest fordi skolepolitikere fra de fleste andre partier ser skolemat som en avsporing fra den egentlige skoledebatten, den som skal handle om kunnskap.

    Det kan være en forhastet slutning. En undersøkelse BT presenterte i går viser at det er en klar sammenheng mellom et sunt kosthold og barns skoleprestasjoner. Studien er i tråd med en rekke andre funn blant voksne og eldre, som viser positiv sammenheng mellom et sunt kosthold og evnen til konsentrasjon og læring. Skolematen handler visst om kunnskap likevel.

    Norske matvaner er i ferd med å bli mer klassedelte

    Studien blir ekstra interessantnår vi vet at norske matvaner er i ferd med å bli mer klassedelte. De mest ressurssterke foreldrene blir mer opptatt av en sunnere livsstil, både for seg selv og for barna, mens de ressurssvake i økende grad velger usunn mat, som er blitt mye mer tilgjengelig. Mange skoleelever hopper over frokosten og spiser mat med høyt fett- og sukkerinnhold i løpet av skoledagen, i den grad de spiser overhodet. For et økende antall barn ville et varmt, sunt skolemåltid være det eneste skikkelige måltidet i løpet av dagen. En skole uten varm mat kan dermed være en skole som forsterker sosiale forskjeller blant elevene.

    Men selvsagt – og som opposisjonen alltid påpeker – varm skolemat koster mye penger. Ulempen ved at det er SV som fronter skolematen er at det samme SV har vondt for å prioritere bort andre og dårligere forslag i skolepolitikken. Leksehjelpen til de minste barna – som for en stor del utføres av ufaglærte – er et eksempel på et fordyrende tiltak med tvilsom kvalitetseffekt. Det virker utenkelig, ut fra dagens ressurssituasjon i kommunene, at varm skolemat skal bli innført uten at andre fordyrende tiltak tas bort.

    Ikke desto mindreer det grunn til å se på spørsmålet med nye øyne. Varm skolemat er en selvfølge i de fleste andre land, og kan bli en nødvendighet dersom skolen beveger seg ytterligere i retning av en heldagsskole.

    Norge har heldigvis utviklet seg langt videre fra den armoden som i mellomkrigstiden resulterte i «Oslofrokosten». Men med økende sosiale forskjeller, og økende forskjeller i inntak av mat, bør vi erkjenne at et sunt måltid for alle skolebarn er et godt, fremtidsrettet forslag.

    7 Comments / Leder /

  • august 25, 2011

    Idrettspartiet

    Arbeiderpartiethar stilt seg som garantist for Idrettsrådets behovsliste, om enn med forbehold om overskridelser for finansieringen av det nye svømmeanlegget på Nygårdstangen. Dermed har Arbeiderpartiet gitt Idrettsrådet en politisk rolle det ikke bør ha. I konkurransen om å bli det foretrukne «idrettspartiet» viser Høyre, Frp og Venstre en mer prinsippfast evne til å skille mellom de folkevalgtes politiske ansvar og en interessegruppes ønske om å styre politikerne.

    Idretten er den eneste frivillighetsbevegelsen Arbeiderpartiet ikke har våget å kontrollere gjennom fordeling av statlige tilskudd. Tippemidlene gir idretten en økonomisk frihet som ingen annen del av sivilsamfunnet har. Denne posisjonen har også gitt idretten en politisk makt som gjenspeiler seg i Idrettsrådets behovsliste. Idretten er i sin fulle rett til å både kreve og ønske, og kan ha berettiget tro på at kravene og ønskene blir oppfylt. Men den gamle ordningen med en felles styringsgruppe, der kommunen og idretten sammen fordelte de kommunale midlene, var et politisk misfoster. Arbeiderpartiets folkevalgte må selv ta dette ansvaret, sammen med resten av bystyret. Gjerne etter innspill fra idretten.

    14 Comments / Underleder /

  • august 24, 2011

    Slipp lærerne til

    ER OSLO-SKOLEN full av juks og barn som gruer seg? I går slapp Magnus Engen Marsdal i tankesmien Manifest en bok som hevder nettopp dette. Utspillet havnet i Politisk kvarter – og kan komme til å prege debattene om skolepolitikken utover i valgkampen. Utviklingen i Oslo-skolen er sett på med interesse fra hele landet, ikke minst fra Bergen. Derfor er det viktig at debatten som følger boken får frem de stemmene som vet aller best hvilke hverdag de har, nemlig rektorene og lærerne ved de ulike skolene. På gårsdagens Politisk valgkvarter på P2 avviste skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard (H), konsekvent at Marsdals bok hadde interessante poenger. En slik bastant holdning er betenkelig. Ødegaard burde ha stilt seg åpen for mulige svakheter i modellen Oslo-skolen drives etter.

    I boken refererer Marsdal blant annet til det som er kalt «taushetskulturen» i Skole-Norge, med skoleledere som er redde for å si fra. Dette er en problemstilling vi også kjenner fra Bergen. Taushet driver ikke skolen fremover. Det er viktig at de ansattes erfaringer kommer frem – da vil man også ha mye bedre grunnlag å ta politiske beslutninger på.

    Kommentarer er skrudd av for Slipp lærerne til / Underleder /

  • august 24, 2011

    Leige av sjøareal

    Oppdrettsnæringa bør førebu seg på å betala leige til kommunane for sjøanlegga.

    EIT AV LANDETS største selskap for oppdrett og foredling av laks og aure vil betala vertskommunane for å leggja til rette for oppdrett. Sjøtrolls konsernsjef, Hans Runshaug, seier til Bergens Tidende at ein ikkje kan venta at kommunane vil akseptera å få lite eller ingenting att for dei sjøareala som oppdrettsnæringa disponerer. Konsernsjefen har rett i den vurderinga. Leigekrava kjem truleg til å bli meir og meir høglydde inntil næringa betaler for seg på eitt eller anna vis.

    STADIG FLEIRE kommunar nektar å avstå areal til oppdrett. Dersom oppdrettsanlegga ikkje medfører nye arbeidsplassar, risikerer vertskommunane å berre sitjande att med ulempene. Anlegga hindrar eller begrensar andre aktivitetar, og medfører forureining. Det er forståeleg at lokalsamfunna krev noko att for å akseptera slike inngrep i deira verdiar.Oppdrett er Noregs nest største eksportindustri, bygd opp gjennom langvarig, privat satsing, med offentleg bistand. Statleg regulering i forma av konsesjonar har vist seg å vera påkravd, ikkje berre av miljøomsyn, også for å avverga nærsynte eigeninteresser i næringa, med fare for den typen kollaps som har skjedd i Chile. Den førre fiskeriministeren, Helga Pedersen (Ap) ville innføra ein form for arealleige, slik skotske oppdrettarar må betala. Det fekk ho ikkje gjennomslag for i Regjeringa.

    SLIK AREALLEIGE kan sjåast på som ein form for grunnrente, ei samfunnsavgift for fleire næringar som haustar av fellesgode, slik til dømes vasskraftnæringa gjer – og betaler kommunane for. Arealleige vil ikkje fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen (AP) uttala seg om.Ho seier ho forstår kravet om meir avkastning for lokalsamfunna, men etterlyser andre gode idear for å blidgjera kommunane. Kommunane må gjerne delta i ein slik kamp. Dei kommunane som legg best til rette for næringsutvikling, må oppleva at dei har noko att for strevet. Men fiskeriministeren gjer det for lett for seg når ho gjer arealleige til eit ikkje-spørsmål. Konsesjonstildelinga har som føremål å skaffa dei lokalitetane der oppdrett gjer minst mogleg skade, uavhengig av talet på arbeidsplassar i kjølvatnet av anlegga. Ulempene vert ikkje mindre på dei stadene der det ikkje er økonomisk grunnlag for nye arbeidsplassar.

    AREALAVGIFT etter skotsk målestokk ville gje inntekter av stor betydning for mange kystkommunar. Norske kommunar må gjerne få fridom til å variera avgiftsnivået, slik dei kan med eigedomsskatten. Oppdrettsnæringa må betala for seg, om oppdrett skal sleppa å bli erklært uønskte i stadig fleire kommunar.

    Kommentarer er skrudd av for Leige av sjøareal / Leder /
Newer Entries →